Hvordan bygger vi et robust lokalsamfunn før krisen rammer? Svaret handler ikke bare om planer og prosedyrer – det handler om mennesker, fellesskap og mental robusthet. Det var hovedbudskapet da Sør-Varanger kommune samlet ansatte og folkevalgte til fagseminar om psykososial beredskap på Thon Hotel Kirkenes 11. november.
Gjennom foredrag, samtaler og workshops ble én ting tydelig: Psykososial beredskap er ikke et tillegg til krisehåndtering – det er selve grunnmuren i et robust samfunn.
Fokus på robusthet og fellesskap
Gjennom foredrag og workshops fikk deltakerne innsikt i:
- Hvordan stress påvirker barns læring og behov for trygg kommunikasjon (Jon Håkon Schultz, UiT)
- Mental motstandskraft som ressurs i grenseområdene (Stefan Wallin)
- Regional trygghet i urolige tider (Politiet i Øst-Finnmark)
- Veien videre for Sør-Varanger: Hvordan styrke psykososial beredskap lokalt (RVTS Nord)
Hvorfor er dette viktig?
Professor Jon Håkon Schultz minnet oss om hvordan stress påvirker læring og hvordan barn opplever skremmende nyheter. «Barn får med seg brokker og biter av krigen, men klarer ikke å sette det sammen til en begripelig og håndterbar historie. De trenger trygghet og forståelse,» sa Schultz. Kommunikasjon er derfor en del av beredskapen – ikke bare informasjon, men trygghetsskapende dialog.
Kommunepsykolog Ingvild Trøite Johnsen løftet frem at psykososial beredskap handler om mer enn helsetjenester: «Vi skaper psykisk helse der folk lever livene sine – på arbeidsplassen, i nabolaget, i skolen.» Det betyr at alle har en rolle, og små forbedringer på mange arenaer gir stor effekt.
Robusthet i en urolig tid
Med krigen i Europa som bakteppe og økt geopolitisk spenning, er Sør-Varanger som grensekommune i en særstilling. Innlegget fra politiet i Øst-Finnmark understreket behovet for regional trygghet og samarbeid. Den tidligere finske politikeren Stefan Wallin beskrev hvordan våre finske naboer jobber med robusthet i sitt lokalsamfunn, til inspirasjon for de oppmøtte deltakerne.
Dette er ikke bare folkehelsearbeid – det er beredskapsarbeid. Som kommunedirektøren sa i sin avslutning:
«I lys av NATO artikkel 3, som understreker behovet for nasjonal motstandskraft, ser vi at kommunens arbeid med psykososial beredskap er en del av totalforsvaret. Det handler om å styrke evnen til å stå imot uro, usikkerhet og påvirkning – både som enkeltpersoner og som samfunn.»
Hva betyr dette for deg?
Psykososial beredskap er ikke et prosjekt med sluttdato. Det er en kontinuerlig prosess som krever samarbeid, tillit og langsiktighet. Vi kan alle bidra – som ledere, kolleger, foreldre og naboer.
- Snakk med barna om det som skjer – på en trygg og begripelig måte.
- Bygg fellesskap – sterke relasjoner gir robusthet.
- Ta vare på egen mental helse – overskudd er beredskap.
Når vi investerer i samhold, mental helse og inkluderende møteplasser, bygger vi et samfunn som står sterkere – uansett hva som kommer.
FAQ
Psykososial beredskap er kommunens og samfunnets samlede innsats for å forebygge, håndtere og redusere psykiske belastninger før, under og etter kriser – gjennom planverk, forebygging, kommunikasjon og styrking av mental motstandskraft i befolkningen.
Som grensekommune lever vi tett på geopolitiske spenninger. Krigen i Ukraina har vist hvordan uro og påvirkning kan ramme lokalsamfunn. Psykososial beredskap er en del av totalforsvaret i lys av NATO artikkel 3, og styrker vår evne til å håndtere stress, desinformasjon og sosial uro. Når vi investerer i mental helse, samhold og inkluderende møteplasser, bygger vi et robust samfunn som står sterkere i kriser.
Artikkel 3 i Atlanterhavspakten pålegger alle medlemsland å «opprettholde og utvikle sin individuelle og felles evne til å motstå væpnet angrep» gjennom selvhjelp og gjensidig støtte. Det betyr at hvert land har ansvar for nasjonal motstandsdyktighet – både militært og sivilt – som en forutsetning for alliansens kollektive forsvar.
Fra Kort forklart: Hva er Natos artikkel 3?
Nasjonal motstandsdyktighet fremheves som stadig viktigere og dette er både et nasjonalt ansvar og en kollektiv forpliktelse for alliansens medlemsland. Dette kommer til uttrykk gjennom syv grunnleggende forventninger:
- Kontinuitet i nasjonale styringssystem og kritiske offentlige tjenester
- Robust kraftforsyning
- Evne til å håndtere store forflytninger av mennesker
- Stabil mat- og vannforsyning
- Evne til å håndtere masseskader
- Robuste sivile kommunikasjonssystem
- Robuste transportsystemer
Kommunen har et lovpålagt ansvar, men robusthet bygges i fellesskap. Offentlige tjenester, frivillige organisasjoner, næringsliv og innbyggere må bidra. Det kan være alt fra å utvikle beredskapsplaner til å skape trygge møteplasser og spre korrekt informasjon.
Stress kan svekke barns læring, konsentrasjon og psykiske helse. Barn mangler livserfaring og kognitiv kapasitet til å forstå komplekse kriser, og trenger trygg kommunikasjon og forutsigbare rammer. Å snakke med barn på en måte som gjør situasjonen begripelig og håndterbar er avgjørende for deres mestring.
Du kan være en «beredskapsvenn»: bidra til trygghet i ditt nærmiljø, delta i inkluderende møteplasser, spre korrekt informasjon og støtte dem som trenger det. Små handlinger – som å vise omsorg, dele kunnskap og bygge fellesskap – gir stor effekt for samfunnets motstandskraft.
I tillegg kan du tenke beredskap i hverdagen: ha en plan for hvordan du og dine nærmeste kan skape overskudd og trygghet dersom situasjonen blir krevende. Ha klare planer for hva du skal gjøre ii krevende situasjoner, slik at du skaper overskudd i forkant.
"“In a crisis, you don’t rise to the occasion, you sink to the level of your training”.
~ Archiolochus: gresk poet, 700 f.kr.
Nei, men de henger sammen. Psykisk helsearbeid handler om forebygging og behandling av psykiske plager, mens psykososial beredskap handler om å skape overskudd og robusthet i forkant av kriser. Godt psykisk helsearbeid gir positive effekter for beredskap – og omvendt.
«Psykisk helse skapes ikke i helsesektoren. De reparerer den. Psykisk helse skapes der folk lever livene sine!»
~ Arne Holte, professor i helsepsykologi