Definisjon og Regulering av Interpellasjoner
Såkalte «interpellasjoner» er en muntlig eller skriftlig «forespørsel» fra et medlem av et folkevalgt organ til organets ledelse eller til medlemmene av organet for øvrig. Til forskjell fra ordinære spørsmål får medlemmene av organet anledning til å delta i debatten ved å fremsette interpellasjoner.
Interpellasjoner er for Stortinget særskilt regulert i Stortingets forretningsorden § 68. Stortinget skal det ikke kunne fattes vedtak på interpellasjoner, og det står i § 68 siste ledd at det ikke kan fremsettes forslag i tilknytningen til behandlingen av en interpellasjon. Dette må også være utgangspunktet for kommunestyrene.
Interpellasjoner er heller ikke særskilt nevnt eller regulert i kommuneloven, men de er omtalt i forarbeidene, se Prop. 46 L (2017–2018) på side 156. I loven er det gitt regler om adgangen til å stille spørsmål, og oppsett av sakslisten og behandlingen av nye saker (saker som ikke er satt på sakslisten). Det er disse reglene som gjelder for kommunestyrets behandling av interpellasjoner.
Dersom en interpellasjon ønskes fremmet med forslag til vedtak taler man om en «sak» man ønsker å få behandlet, og ikke en interpellasjon. En interpellasjon er kun en «forespørsel» man ønsker å få svar på, og skal ikke inneholde forslag til vedtak, og det skal heller ikke fat tes vedtak på interpellasjoner. Interpellasjoner som f.eks den som ble fremmet i sak 24/358 i kommunestyret 7. februar 2024 inneholdt et forslag til vedtak, og skulle dermed ha blitt behandlet som en «sak» etter reglene om saksliste og saksavvikling i kommuneloven § 11 -3.
Hvilke regler som gjelder avhenger av når forslaget til vedtak kommer opp, og når sakslisten settes opp.
Dersom «interpellasjonen» inneholder forslag til vedtak slik at det er å anse som en «sak», og denne fremsettes i forkant av møtet før sakslisten er sendt ut, så skal denne behandles etter reglene i kommuneloven § 11-3 første ledd. Dette henger sammen med at enkeltmedlemmer av et folkevalgt organ ikke har anledning til å fremme «sine» saker på egne initiativ i formannskapskommuner. Dette betyr i praksis at lederen av det folkevalgte organ må undersøke når interpellasjonen er mottatt og hvordan den skal settes på sakslisten.
Prosedyrer for Behandling av Interpellasjoner som "Sak"
Dersom «interpellasjonen» er å anse som en «sak» og den er mottatt før møtet og før innkallingen er sendt ut og sakslisten er satt opp, så skal den settes på sakslisten dersom 1/3 av organets medlemmer krever det. Dersom f.eks sak 24/358 var fremmet av 1/3 av kommunestyrets medlemmer i forkant av møtet så måtte saken ha blitt satt på sakslisten.
Dersom «interpellasjonen» er å anse som en «sak» og den fremmes etter at sakslisten er sendt ut (eller i selve møtet), vil den være å anse som en sak som «ikke er oppført på sakslisten», jf. kommuneloven § 11-3. I et slikt tilfelle kan møteleder eller minst 1/3 av medlemmene motsette seg at saken oppføres på sakslisten, og de kan tilsvarende motsette seg at det fattes et vedtak i saken.
Dette betyr at dersom eksempelvis interpellasjonen i 24/358 hadde blitt fremmet i selve møtet fra talerstolen, så ville man ha måtte foreta en votering av om saken skulle ha blitt satt på sakslisten først. Dersom møteleder eller 1/3 av medlemmene hadde votert at saken ikke skulle oppføres på sakslisten så skulle den ikke ha vært behandlet i kommunestyret som en egen «sak». Dersom slike motforestillinger ikke forelå, kunne saken bli satt på sakslisten til behandling. I et slikt tilfelle må man fremdeles vurdere om det er tale om en realitetsbehandling med forslag til vedtak, eller om det er en «interpellasjon». Dersom det kan se ut til at saken vil føre til vedtak, så må man foreta en votering av om det skal fattes vedtak i saken. Dersom møteleder eller 1/3 av medlemmene da voterer at det ikke skal fattes vedtak i saken, så skal det heller ikke fattes vedtak i saken, men saken kan fremdeles debatteres.
Bakgrunnen for at man må være nøye med hvordan interpellasjoner, spørsmål og saker skal behandles henger sammen med kommunedirektørens ansvar om forsvarlig utredning, samtidig som at allmennheten skal kunne sette seg inn i saker. Det er også viktig at de folkevalgte vet hva de voterer over, dvs. at de har fått tilstrekkelig grunnlag for å settes seg inn i saker før det foretas votering.
Se skjematisk oppstilling av reglene.
Skjematisk oppstilling av regler for interpellasjoner.pdf (PDF, 45 kB)