En reguleringsplan er kommunens verktøy for å styre den fysiske utviklingen: Hvor skal det være boliger, næringsbygg, skoler og barnehager, parker og friområder? Hvilke arealer skal være offentlige og hvilke skal være private? Hva skal vernes - og hva kan rives og bygges på nytt? Hvordan skal folk kunne bevege seg i området?
Reguleringsplan er hjemlet i Plan- og bygningsloven kapittel 12. Det finnes to typer reguleringsplaner: områderegulering og detaljregulering.
Det finnes to typer reguleringsplaner: områderegulering og detaljregulering.
Områderegulering lages av kommunen og styrer utviklingen i et større område, for eksempel Skøyen, Slemdal eller Furuset. Detaljreguleringer kan lages av kommunen eller private utbyggere og initiativtakere, men forslaget må utarbeides av fagkyndige, og man må forholde seg til overordnede kommunale planer. Detaljreguleringer tar for seg mindre områder eller enkelte tomter og gir ofte mer spesifikke føringer for hva som kan bygges.
Når behøves en reguleringsplan?
For enkelte bygge- og anleggstiltak er det stilt krav i kommuneplanens arealdel og/eller Plan og bygningsloven at området må reguleres først.
Hvis noen vil bygge noe som bryter med det som kommunen har vedtatt tidligere, må de først lage en ny reguleringsplan og kommunestyret må vedta den nye planen. Eventuelt kan det søkes om dispensasjon fra gjeldende plan.
Medvirkning
En viktig del av arbeidet med reguleringsplanen er å få innspill fra innbyggerne.. Du kan komme med innspill i to runder i planarbeidet: Når planarbeidet starter (ved varsel om oppstart) og når forslaget er utarbeidet (ved offentlig ettersyn). I begge rundene får naboer, grunneiere og relevante offentlige organer varsel om planarbeidet. Planarbeidet kunngjøres også i lokalaviser og på kommunens hjemmeside.
Planprosessen
Tiden det tar før en reguleringsplan er ferdig utarbeidet varierer. Slik foregår saksgangen for en reguleringsplan:
Vi offentliggjør planen i aviser og på kommunens hjemmeside. De involverte eller berørte parter kan komme med innspill til planarbeidet innen en gitt frist. Alle merknader som kommer inn, skal følge saken videre og bli kommentert.
Reguleringsplanen blir utarbeidet slik at planen kan tilrettelegge for ønsket formål og utbygging. Plan- og utviklingsavdelingen skal gjøre rede for om planen er i tråd med overordnede planer og bestemmelsene i plan- og bygningsloven.
Utvalg for plan, næring og samferdsel skal vedta om planforslaget skal ut på offentlig ettersyn. Dette betyr at planen legges ut og gjøres tilgjengelig for allmennheten og offentlige myndigheter. De kan også velge å sende den tilbake til administrasjonen for endringer, eller de kan avvise planen.
På dette tidspunktet er planen sendt ut til offentlig ettersyn, noe både grunneiere og offentlige instanser får beskjed om. Du kan derfor komme med innspill eller merknader til det konkrete planforslaget. Vi offentliggjør planen i aviser og på kommunens hjemmeside. Alle merknader som kommer inn, behandles i videre saksgang.
Alle merknadene som kommer inn gjennom offentlig ettersyn gjennomgås og mindre endringer i planen kan gjøres. Dersom det er nødvendig med større endring, på bakgrunn av merknadene, må planen ut til offentlig ettersyn på nytt.
Utvalg for plan, næring og samferdsel behandler planutkastet på nytt. Deretter sendes det videre til kommunestyret for endelig vedtak.
Her kan kommunestyret vedta den aktuelle planen, eller sende den i retur til utvalget for endringer.
Ressurser
Finn gjeldende plan for eiendom/område på arealplaner.no
Plan- og bygningslovens kapittel 12 - Lovdata
Kommuneplanens arealdel